mandag 8. juni 2015

BarentsWatch i møte med US Coast Guard


Under et besøk i Anchorage i mai presenterte BarentsWatch tjenesten Felles Ressursregister under "Norway US Arctic Collaboration", et ekspertseminar om Arktis med tema “Safety and Preparedness”.
Seminaret ble gjennomført på initiativ fra Utenriksdepartementet i forbindelse med HM Kong Harald Vs besøk i Alaska. 


I tillegg ble et møte med mellom aktuelle myndighetsorganisasjoner i Alaska, primært US Coast Guard, gjennomført i regi av BarentsWatch. Begge arrangementene ble gjort i sammarbeid med Institute of the North. 


I tillegg til representater fra USCG og BarentsWatch var følgende representert; US Air force,  Division of Homeland Security and Emergency Management, The Department of Defense, Institute of the North, Maritimt Forum Nord, Det kongelige utenriksdepartement, Universitetet i Nordland.

Prosjektene MARPART og SARiNOR ble kort presentert under møtet. Referent, professor Odd Jarl Borch (UiN), førte i tillegg opp følgende saker på agendaen:

STRATEGIER FOR USCG I ALASKA

Det har vært økende interesse for Arktis i Kongressen (uttrykt som «Arctic fever at Capitol Hill»)  Presidenten signerte den nasjonale strategien for Arktis i 2013.). Fra USCG ble det uttrykt frustrasjon over at det allikevel var vanskelig å få finansiering til nyinvesteringer. Det er et særlig behov for større fartøyer med isbryterklasse. Det har vært tale om at Forsvarsdep. (DoD) skulle bygge to nye isgående fartøy som USCG skulle drive, men dette har ikke materialisert seg.

MARITIM AKTIVITET

Den maritime aktiviteten i Alaskas farvann ble beskrevet. I fjor var det laveste aktivitetsnivået siden 2009, men aktiviteten er forventet å ta seg opp, blant annet når Shell starter sin oljeleting i Chukchi -sjøen.  Hele tretti fartøy er involvert i denne leteboringen.

Ellers er det en del kysttransport, samt fiskeri.  Det er transitt-trafikk fra Russland, deriblant en del oljetankere.

 Det er en del cruiseaktivitet langs kysten. Det største risikomomentet er uhell knyttet til cruise. Her er en dårlig forberedt, ikke minst fordi det er så lite veier, havner og flyplasser i nord.

Det har vært gjort en risikovurdering når det gjelder maritim aktivitet i Alaska, men det ligger langt tilbake i tid.


BEREDSKAPSKAPASITETEN

SAR

Mye av redningsarbeidet i området er knyttet til bruk av fly pga store avstander og begrenset antall havner. Her bidrar US Air Force med ressurser i tillegg til at USCG har egne fly. US Air Force har blant annet flere drop kits som inneholder telt og annet overlevingsustyr som kan droppes fra transportfly.

På sjø har USCG Alaska 13 kuttere for overvåkning, SAR og oljevernberedskap.

Kystvakten har tre isbrytende fartøy.  Polar Star og Polar Sea er kraftige helårsisbrytere, men bare Polar Star er i drift.  Kutteren Healy er en mindre kraftig isbryter som kan operere deler av året i mindre is.

I forbindelse med Shells aktivitet i nord har en fått tilført et skip for å kunne drive vakthold, bl a ift miljøaktivister.


Terror

En var forberedt på skadelige handlinger i forbindelse med miljøaktivisme eller terror, og har et godt etterretningssystem på dette området.


Oljevernberedskap

Når det gjelder oljevernberedskap er det USCG som har koordineringsansvaret også her.  U.S. Bureau of Safety and Environmental Enforcement (BSEE) har ansvaret for at den nødvendige kapasiteten er til stede hos oljeselskapene.


Oljeselskapenes beredskap

Oljeselskapene skal ivareta sin egen beredskap, basert på en godkjent ”Oil spill response plan”. Oljeselskapene skal ha sin egen beredskap og lede evt aksjoner. Kystvakten kan ta over hvis det ikke går tilfredsstillende. Riset bak speilet er at dette vil bli tre ganger så dyrt for selskapet ift om de tar ansvaret og gjør en god jobb selv. Innenfor oljevern må en ta høyde for worst case scenarioer og bygge opp kapasiteten etter dette. Derfor har en tretti fartøy klar til mobilisering.

Det er gjort omfattende risikovurderinger her. Kystvakten har gjennomført table top øvelser med store deler av staben til Shell. Det er responsplan som må godkjennes av myndighetene.

Shell har to helikoptre i SAR-beredskap samt 10 helikoptre for transport. Det ble hevdet at det ikke er stilt like strenge krav på SAR-siden som på oljevernberedskap.

ØVELSER

USCG med samarbeidspartnere kjører årlig en storøvelse som heter Arctic Shield. Her har de imidlertid fått kuttet i bevilgningene. En kjører også en rekke mindre øvelser årlig. En samarbeider her med Canada.


DATAGRUNNLAG

Det blir nå laget en nasjonal katalog med oversikt over beredskapsressurser. I Alaska er det relativt oversiktlige forhold der «alle kjenner alle» og en vet hva som finnes til enhver tid. Det ble nevnt at når det gjelder trafikkdata, gjør Alaska Marine Exchange en god jobb med å kartlegge trafikkmønsteret til sjøs I Alaska. Ellers mottar en etteretningsinformasjon fra flere kilder.


INNOVASJON OG FOU

USCG i Alaska er i liten grad knyttet opp mot forskning og innovasjonsaktivitet. De har noe samarbeid på utdanningssiden med University of Alaska. USCG Academy er de som holder på med noe av dette. USCG har også et eget testsenter. En er oppmerksom på at US Coast Guard Academy har etablert en egen tenketank for Arktis, Center for Arctic Study and Policy. En forsker, sammen med studenter fra forskningssenteret, hadde vært i Alaska for å studere opplegg for masseevakuering i tilfelle cruiseskiphavari.


SAMARBEID

USCG har god kontakt og samarbeid med kystvakten i Canada og øver med dem. Det har tidligere vært en viss dialog med russisk kystvakt. Relasjonene har imidlertid kjølnet, og kontakten har stoppet helt opp etter sanksjonene. Det har ikke vært noen praksis med felles øvelser med Russland.


Når det gjelder samarbeid med Norge, er en svært interessert i et samarbeid for å utveksle erfaringer.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Vil du legge igjen en kommentar?

1) Hvis du har google-konto, velg Profil: Google i lista under, logg på slik det forklares og skriv inn som en offentlig synlig leser. (foretrekkes)

2) Hvis du ikke har google-konto; velg Profil: Anonym i lista under, skriv inn kommentar og signer med navn og arbeidssted.

Takk for at du bidrar til at BarentsWatch-bloggen blir et sted for informasjons- og meningsutveksling!